Håvard Sagbakken Saanum

Høsten 2019 ble jeg valgt inn i fylkestinget i Innlandet, der jeg er i hovedutvalget for kultur. Jeg har lang bakgrunn fra AUF, der jeg var sentralstyremedlem fram til landsmøtet i fjor, og fra 2016 til 2019 var jeg fylkesleder for AUF i Hedmark. Jeg er også vararepresentant til kommunestyret i Tolga, og har tidligere ledet Tolga Arbeiderparti.

Før jeg ble folkevalgt for Arbeiderpartiet, var jeg engasjert i Ungdommens fylkesting i Hedmark, der jeg tilbake i 2013/14 var nestleder. I studietiden var jeg også engasjert i Norsk Tjenestemannslag, men jeg er nå organisert i Handel og Kontor.

Etter at jeg gikk ut av Nord-Østerdal videregående skole på Tynset, reiste jeg til Nord-Norge for å gjennomføre førstegangstjeneste. Siden har jeg studert både i Norge og utlandet, og hatt flere spennende deltids- og sommerjobber i blant annet Leger uten grenser og ved et gårdsmuseum hjemme på Tolga. For tiden jobber jeg i Framtiden i våre hender. Det er en jobb jeg trives godt med, i en organisasjon som jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse. Langt på vei mener jeg at også Arbeiderpartiet jobber for dette; internasjonal solidaritet, fordeling både her hjemme og der ute, en klimapolitikk som kutter utslipp og samtidig skaper jobber, og fordeler rettferdig.

Av andre politikkområder jeg er opptatt av, vil jeg særlig si at distriktene skal være levedyktige. Det har med landbrukspolitikk å gjøre, men det omfatter mye mer enn det. Arbeid og velferd er de to viktigste nøklene til å lykkes i distriktspolitikken, og her har Arbeiderpartiet gode løsninger. Hvis ungdom skal bli boende i distriktskommuner - eller flytte tilbake etter å ha tatt utdanning andre steder - må det være jobber som det er mulig å leve av, og der det er bruk for utdannelsen man har tatt. Det nytter ikke med små deltidsstillinger eller midlertidige stillinger, det må langt flere faste og hele stillinger til for at distriktskommuner skal være attraktive.

Men også velferdstilbud som barnehager, gode helsetilbud og boliger for ungdom i etableringsfasen er viktig. Her er Arbeiderpartiets nye partiprogram veldig godt. Det er det største distriktsløftet til Arbeiderpartiet siden 1970-tallet. Nå har vi hatt åtte år med økende forskjeller og en regjering som har prioritert privatisering, sentralisering og kutt i velferd til folk flest. Arbeiderpartiet ønsker en annen kurs. Det skal være trygt og godt å bo i hele landet, og vi må skape levende lokalsamfunn og nye, grønne arbeidsplasser.

Vi må ha jobb til folk - nær der de bor. Folk må kunne ta utdanning - nær der de bor. Og folk skal være trygge på at de får den hjelpen de trenger - nær der de bor. Da må det være politi, brannvesen og ambulanse der folk bor, slik Arbeiderpartiet slår fast i den nye distriktspolitikken. Med disse tiltakene setter vi også distriktene i stand til å løse klimautfordringene. Slagordet «by og land – hand i hand» er like relevant i dag som da Arbeiderpartiet begynte å bruke det for rundt 90 år siden.

En distriktspolitikk for framtida må motvirke økte forskjeller. Mellom folk, men også mellom ulike deler av landet. Når regjeringa har kuttet i formuesskatten til de rikeste i landet, er det veldig få i Hedmark som har sett noe til de pengene - de rikeste i landet bor ikke her. Men vi har fått regningen, ved at de regionale utviklingsmidlene vi har brukt til å skape arbeidsplasser og vekst har blitt redusert for å betale regningen for lavere formuesskatt. Også fylkeskommunen har fått redusert økonomi fra regjeringa, og dermed svekkede muligheter til å utdanne ungdommen, fornye veiene eller samarbeide med bedrifter og næringsliv om å skape jobber.

Blant forslagene i Arbeiderpartiets distriktsløft som jeg er mest fornøyd med, er en kraftig satsing på arbeidsplasser og verdiskaping i distriktene. Blant annet ved å legge til rette for ny industri basert på skogen og et krafttak for mer matproduksjon basert på norske ressurser. Dette er god og viktig politikk for oss i Hedmark. Dette vil skape nye jobber, ny optimisme og nye muligheter for folk som bor her.