Anders Brabrand

Jeg bor i Lillehammer og har samboer og to barn: en datter på fire år og en sønn på snart to. Jeg jobber som kommunelege i Gudbrandsdalen. På fritida er jeg glad i å gå på ski, være med venner og familie og se på TV-serier. Jeg driver også med roing. Vi er ikke så mange aktive roere i Lillehammer, men det er et godt miljø og en fin aktivitet. Mitt favorittsted på Lillehammer er nok langrennsløypa rundt Melsjøen på vinterstid. På sommeren går vi mye tur langs tverrløypa fra Måsåhaugen og bort til Mesnaelva og Stampesletta.

I 2019 stilte jeg til valg for Lillehammer Arbeiderparti, og ble valgt inn i kommunestyret. Jeg er med i politikken fordi jeg er opptatt av utviklingen av samfunnet, både lokalt og nasjonalt. Særlig er jeg opptatt av sykehustilbud, dobbeltspor og oppvekstvilkår for barna våre. Jeg mener Lillehammer er et flott sted å bo, med fantastiske fritidsmuligheter og gode oppvekstforhold. Samtidig er vi nødt til å sikre en god økonomisk utvikling med tilgang på arbeidsplasser slik at flere kan bosette seg her.

Jeg stiller til valg for Arbeiderpartiet fordi jeg mener vi er det partiet som best representerer vanlige folk i Norge. Vi er partiet som står på arbeidstakernes side, og sammen med fagbevegelsen utgjør Arbeiderpartiet en motvekt mot kapitalkreftene og markedet. Det bidrar til bedre fordeling og sikrer alle en anstendig inntekt og dermed muligheten til å leve gode liv.  

I Norge har vi et sterkt fellesskap som gir muligheter for alle, og en velferdsstat som har gjort Norge til et av verdens beste land å leve i. Når de siste åtte årene med Høyreregjering har sluppet til private investorer og private aktører på stadig flere områder, mener jeg vi er på feil kurs. Jeg ikke ønsker at private virksomheter skal overta for velferdsstaten, og jeg vil ikke at markedsbaserte løsninger skal erstatte fellesskapet. I Arbeiderpartiet jobber vi for for å hegne om den mest vellykkede samfunnskontrakten i historien, en samfunnsmodell det tok tiår å bygge. 

Det er velferdsstaten som sikrer oss økonomisk trygghet ved sykdom, svangerskap og fødsel, arbeidsledighet, alderdom, uførhet, dødsfall og tap av forsørger. Den gjør det rett og slett trygt å bli ute av stand til å livnære seg av sitt eget arbeid. Dette er en klar styrke ved Norge, som mange andre land mangler.

Det er bra for oss alle at vi har det slik. Det sikrer et stabilt samfunnssystem som demmer opp for sosial uro og konflikter. I USA og andre land som har valgt et samfunnssystem basert på en sterk tro på kapitalen, individet og markedet er det dyp splittelse og enorme ulikheter.

Vi kan ende opp der i Norge også. Eller vi kan velge å forsvare fellesskapet, velferdsstaten og tryggheten. Når Arbeiderpartiet nå går til valg på et nytt partiprogram, mener mange at det er det beste programmet på flere tiår. Det er jeg enig i. Programmet vårt for de neste fire årene er gjenkjennelig og god Arbeiderparti-politikk. Som forsvarer velferdsstaten. Som skaper arbeidsplasser. Som bekjemper sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Og som fordeler rettferdig.

Etter åtte år med Høyreregjering og stadig mer marked, er tida kommet for å forsterke fellesskapet igjen.