Fylkesordfører Thomas Breen, Elisabeth Gjems, leder i Innlandet bondelag, Johannes Wahl Gran (MDG), fylkesvaraordfører Hanne Velure (H), og medlem av hovedutvalg for næring, Inger Torun Klosbøle på besøk i båsfjøs på Fåvang, i forbindelse med budsjettnyheten.

40 millioner kroner til løsdriftsordning

Arbeiderpartiet, Høyre og MDG foreslår dette i fylkesbudsjett for 2025.

– Dette blir en av de store satsingene i denne perioden. Vi kommer til å være den første fylkeskommunen i landet som gjør dette!

– Fylkesordfører Thomas Breen

Arbeiderpartiet vil, sammen med Høyre og Miljøpartiet De Grønne, legge inn 40 millioner kroner i fylkets budsjett for 2025 for å hjelpe bønder i Innlandet til å legge om fra båsfjøs til løsdrift.

Pengene skal fordeles de neste fem årene. 

Tidlig i november kom nemlig en ny alarmerende rapport fra Rularis om landbruket i Innlandet. Undersøkelsen viser blant annet at mange melkeprodusenter i Innlandet som i dag driver i båsfjøs, anser det som lite sannsynlig at de vil bygge om til løsdrift innen 2034.

For mange av disse gårdbrukerne kan dette føre til at de enten legger ned melkeproduksjonen eller vurderer å endre produksjonen på gården.

– Undersøkelsen viser at kun 21 prosent av gardbrukere med båsfjøs sier de kan legge om til løsdrift! Når vi samtidig ser at mange heller vil avvikle gården, er vi nødt til å ta grep. Det er viktig å beholde produsentene for å sikre Norges matproduksjon, selvforsyning og beredskap. Derfor ønsker vi å bidra slik at flere forhåpentligvis ønsker å legge om drifta i stedet for å avvikle den, sier fylkesordfører Thomas Breen (Ap).

Breen legger til:

– Det handler om at Innlandet er landbruksfylke nummer en med 16.000 årsverk og 13 milliarder kroner i omsetning samt alle tilleggseffektene,

Kravet fra myndighetene er at alle må legge om til løsdrift innen 2034.

Håper på 80 nye løsdriftsfjøs

Ordningen vil bli driftet av Innovasjon Norge Innlandet som i dag også er involvert i slike saker. De 40 millionene skal komme på toppen av andre tilskudd. Hvis gjennomsnittet for ordningen er 500 000 kr pr bruk, så vil de med dette grepet bidra til 80 nye løsdriftsfjøs i Innlandet.

– Vi vil komme tilbake til detaljer når vi har utformet dette i detalj, men vi ser for oss et direkte tilskudd mellom 300 000 kr til 700 000 kr per prosjekt. Dette er et viktig grep for å bidra til modernisering av landbruket og forhåpentligvis motivere til flere generasjonsskifter, sier Inger Torun Klosbøle, medlem av hovedutvalg for næring og partnerskap for landbruk i Innlandet.  

Innlandet er landets største jordbruksfylke målt i verdiskaping, nye tall viser en omsetting på mellom 13-14 milliarder årlig. 

·      komplette verdikjeder for mjølk, korn, potet, grønnsaker, kjøtt og egg

·      størst potetproduksjon

·      størst storfekjøttproduksjon

·      nest størst kornproduksjon

·      tredje størst mjølkeproduksjon

·      flest dyr på utmarksbeite

·      flest setre/støler i drift

Jordbruket gir grunnlag for totalt 15 500 arbeidsplasser. Innlandet er også Norges kjerneområde for dyreavl og planteformidling, et genetikkmiljø i verdensklasse. 

Regjeringen ønsker å øke selvforsyningen opp til 50 prosent og Innlandet har selv tatt initiativ til en egen matpilot knyttet til beredskap og forsvarssatsingen. 

De siste to punktene med selvforsyning og beredskap er helt avhengig av at primærnæringen selv er med å dette. 

Med dette grepet følger vi også opp årsmøtevedtaket vårt fra 2024:Jobbe for en flerårig investeringspakke som er øremerket ombygging til løsdriftfjøs som et ledd i arbeidet for bedre dyrevelferd.