Ap: - Skal sikre god utdanning i hele Innlandet
- Vi vil sikre alle regioner i Innlandet et bredt utdanningstilbud. Strukturen i dag tvinger mange elever ut av hjemregionen for å utdanne seg, særlig i distriktene. Dermed tømmes flere lokalsamfunn for ungdom, sier Lise Selnes, leder i Innlandet Ap. - Nå har fylkestingsgruppa vår nødvendige fullmakter til å forhandle med Høyre og MDG om å snu dette, så ungdom i langt større grad enn i dag kan finne utdanningsretningen de vil gå på i sin hjemregion – både i by og bygd, sier hun.
VIL STYRKE SKOLEN: - Vi vil sikre alle regioner i Innlandet et bredt utdanningstilbud, og utjevne forskjellene mellom elever i byene og elever i distriktene, sier stortingsrepresentant Lise Selnes, som er leder av Innlandet Ap. Foto: Bjørn Jarle Røberg-Larsen
Skal sikre like muligheter i hele Innlandet, og desentral skolestruktur
I fylkestingsvalget i 2023 gikk Arbeiderpartiet bl.a. til valg på en desentralisert skolestruktur i Innlandet. – Vedtaket i representantskapet vårt nå i helga er helt i samsvar med valgløftet vårt. Arbeiderpartiets mål er at alle elever i Innlandet skal ha samme muligheter for utdanning uavhengig av hvem de er og hvor de bor, sier Selnes. – Slik er det altså ikke i dag. Nå har elever fra områdene rundt Mjøsa og andre folkerike områder en rekke utdanningsvalg i sin region. Men i andre deler av Innlandet er valgmulighetene færre. Særlig gjelder dette en rekke yrkesfag, sier Selnes.
Hun og Arbeiderpartiet vil utjevne forskjellene mellom elever i byene og elever i distriktene. – Det handler om hvordan vi bygger Innlandet framover. Yrkesfagmotiverte elever må kunne finne utdanningsmuligheter i sin region, uansett hvor de bor. Da må vi kraftsamle oss i de regionene der vi til nå har spredt kreftene på for mange skolesteder, sier Selnes.
Selnes er selv lærer, og representerer Arbeiderpartiet i utdanningskomiteen på Stortinget. – Lik rett til utdanning uansett hvor du kommer fra og uansett hvilken økonomi familien din har, er helt sentralt for oss i Arbeiderpartiet. Allerede har mange fag uforsvarlig små klasser, og med ytterligere fall i elevtallene framover blir situasjonen mer sårbar for hvert år som går. Miljøene blir for små, både faglig og sosialt. Det er lite attraktivt for ungdom å velge utdanninger der de vet at de knapt nok har klassekamerater, sier Selnes. – Samtidig har vi stort behov for de yrkesfagene som dette gjelder, legger hun til.
Hjelp til elever som sliter faglig og sosialt
- Og vi vet også at stadig flere elever sliter faglig og sosialt. Da må vi sette inn ressursene der, så vi kan hjelpe flest mulig gjennom skoleløpet til enten studiekompetanse eller fagbrev. I dag bidrar skolestrukturen og tilbudsstrukturen vår til å opprettholde sosiale skillelinjer. Vi vil i stedet bruke ressursene på sterkere fagmiljøer, større sosial bredde og på å støtte opp om sårbare og utsatte elever som står i fare for å falle ut av utdanningen. Da må vi organisere oss annerledes, sier Innlandets Ap-leder.
- Representantskapet vårt har ikke tatt stilling til enkeltskoler eller til enkeltheter i forslaget fra fylkeskommunedirektøren. Men vi er klare på at det må gjøres endringer så vi kan utjevne geografiske og sosiale forskjeller. Samtidig er det lett å ha både forståelse og sympati for de som nå kan miste skolen sin. De videregående skolene er viktige deler av lokalsamfunnet, og kompetansearbeidsplasser som betyr mye for mange, sier Selnes. Hun peker på at Ap vil ha alternative opplæringsmodeller der skolesteder blir borte, særlig for yrkesfag. – Mer av yrkesopplæringen bør kunne skje direkte i bedrifter, i samarbeid med den regionale skolen og opplæringskontorene, mener Selnes.
- Men når elevtallene har falt så mye som de har og vi kan være sikre på at nedgangen vil fortsette, da må gjøre nødvendige endringer selv om det kan gjøre vondt og selv om det er upopulært der skolene blir borte. Å beholde dagens struktur, skaper flere problemer enn det løser. Det er elevene som må ta regninga for dét – særlig elever i distriktene og elever som sliter faglig og sosialt, sier Selnes, som understreker at Arbeiderpartiet ikke kan finne en løsning alene. - Nå er det opp til fylkestingsgruppa vår å forhandle med de andre partiene som ser behovet for endringer, særlig MDG og Høyre. Med seg til forhandlingsbordet har de vårt grunnsyn og vår sosialdemokratiske ideologi der like muligheter for alle, utjevning av forskjeller og innsats for de svakeste er verdier som står helt sentralt, sier Selnes.
Vedtaket fra representantskapet i Innlandet Arbeiderparti er i åtte punkter, og lyder slik:
1. Innlandet Arbeiderparti erkjenner at skolestruktur og tilbudsstruktur må endres for å sikre:
• En god, universell kvalitet på opplæringen til ungdommen, som tar utgangspunkt i våre ti regioner, i tråd med samfunnets behov.
• I hver region må det være faglig kvalitet og bredde, og en god balanse mellom teoretiske, praktiske og kreative linjetilbud innen yrkesfag, studiespesialisering og alternative opplæringsmodeller. For Innlandet Arbeiderparti er det viktig at elever med kreative ambisjoner fortsatt har mulighet til å utvikle sine talenter i hjemfylket sitt, uten å måtte flytte for å få den utdanningen de ønsker.
• Det skal vedtas en realistisk fireårig tilbudsstruktur som sikrer elevene, næringsliv og ansatte økt forutsigbarhet.
2. Innlandet Arbeiderparti viser til LO og NHOs høringsuttalelse hvor de fraråder flytting av tilbud til «utsatte» skoler fordi det vil føre til reduksjon av det totale tilbudet i hver region. Innlandet Arbeiderparti ber om at fylkeskommunen som skoleeier igangsetter samarbeid med LO, NHO og KS for utvikling av opplæringsmodeller for Innlandet. Arbeidslivet tar en stor del av ansvaret for den enkeltes vei til fagbrev for våre yrkesfagelever. Lærebedriftene må oppleve at vi gir nødvendig bistand slik at elevene får en god reise fram til fagbrev. Vi vil styrke koblingen mellom skole, yrkesfagkoordinator, opplæringskontorene og lærlingebedriftene. Der skolesteder blir avviklet, skal det sees på alternative opplæringsmodeller. Undervisning kan skje via fjernskole/nettskole, i sammenheng med praktisk opplæring i lokale bedrifter eller kommuner, og/eller via utvidet samarbeid på tvers av fylkes- og landegrenser. En vei til kompetanse og fremtidig inntekt kan skje via nærarbeid lokalt i tilknytning til fjernskole.
3. Innlandet Arbeiderparti ber fylkestingsgruppa jobbe for å sikre et godt lag rundt eleven og jobbe for at det blir færrest mulig borteboere. Der vi allikevel får flere borteboere som følge av ny skolestruktur, må det sørges for god oppfølging og et best mulig reisetilbud. Innlandet Arbeiderparti ber fylkeskommunen utvikle bedre transportløsninger enn i dag. Vi vil videreføre, styrke og utvikle den fylkeskommunale borteboerordningen. Ordningen skal bidra til økonomisk utjevning og sosiale aktiviteter.
4. Innlandet må ha et godt livsmestringstilbud til elever som trenger et særlig tilrettelagt tilbud. Vi bør derfor utfordre kommuner og stat til å finne en finansieringsordning som gjør at dette blir et spleiselag. Inntil dette er utredet må Nordstumoen løses for seg. Da kan det også vurderes om vi trenger flere steder med tilsvarende livsmestringstilbud i Innlandet.
5. De største næringene i Innlandet målt i antall bedrifter er jordbruk, skogbruk og fiske. De står for om lag 22 prosent av Norges totale antall bedrifter innen disse næringene (Innlandsstatistikk). Innlandet er også Norges største skogfylke med om lag 26 prosent av landets produktive skogareal og 42 prosent av avvirket volum til industrielt bruk (Statsforvalteren i Innlandet). Vi er ledende innen grønn bioøkonomi og bærekraftig matproduksjon. Ved å være Norges største landbruksfylke er vi i en nøkkelposisjon for å øke Norges selvforsyning. Tiden vi lever i, med krig og uroligheter i verden og Europa, og et villere og våtere vær, løfter behovet for økt matsikkerhet og beredskap. På bakgrunn av dette vil Innlandet Arbeiderparti også for fremtiden prioritere å ha fire naturbruksskoler.
6. Innlandet Arbeiderparti ber om at det jobbes særskilt med å redusere utenforskap. I dag har vi 7500 mennesker i aldersgruppen 20-30 år som ikke er i jobb eller utdanning. Her må vi finne metoder som gjør det trygt å delta i felleskapet.
7. I det endelige vedtaket om skole- og tilbudsstruktur må det fremgå en tidslinje på de ulike tiltakenes ikrafttredelse så raskt som mulig.
8. Med bakgrunn i vedtatte punkter og innspill i debatten gir representantskapet i Innlandet Arbeiderparti fylkestingsgruppa fullmakt til å forhandle frem flertall i sak om ny skole- og tilbudsstruktur i Innlandet.